D.M. Popovs journaler

Jeg har kanskje misledet folk bak lyset, og beklager. Jeg er ikke D.M. Popov. Alt jeg utånder her på denne siden er likevel Popovs ord. For å starte med begynnelsen: mitt navn er Sirenevyi Kruchenok og jeg opplevde nylig noe meget merkelig.

En dag jeg skrev på min computer ved Vladivostok University kunne jeg ikke unngå å oppdage noen uklassifiserte dokument under mine mapper. Dokument jeg aldri selv har skrevet. Svært nysgjerrig, som enhver student bør være, åpnet jeg disse dokumentene som så ut til å bli flere og flere. Til min forbløffelse så jeg dem datert; 1918.

Hvordan de kom i havn på mitt datasystem kan jeg ikke forklare dere. Alle disse dokumentene er journaler skrevet av en professor D.M. Popov, under hans egne vitenskapelige eksperimenter for Sovjet.
Etter å ha lest flere av hans ytringer er jeg blitt oppslukt av hans arbeide, og er selv inspirert i mine studier. Min misjon er nå å dele disse dokumentene, som på mystisk vis havnet hos meg, med alle.


Mitt forrige innlegg kunne være vanskelig å forstå. Internettsider på andre språk enn russisk er fremdeles fremmed for meg, men med translatører prøver jeg å spre budskap. Av og til blir det rot på de forskjellige språkene jeg transelerer til.

Способов борьбы с этой напастью не может найти никто: ни правительство, ни ученые, ни военные, ни даже религиозные деятели и служители культа.

Sirenevyi Kruchenok

Jeg, D.M. Popov, russisk professor, skal utføre store eksperiment.
Da jeg er bosatt i Vladivostok og mitt språk er ikke best, bruker jeg trofaste oversetter fra Hr. Google.

«Fra det bare ordene i diktet tar sine røtter». Dette er en bløff aphorism kunne tilhører Peru Blokker eller Byron, dersom en av poeter mirakel dukket opp i dag og funnet styrke til å bli kjent med moderne teorier for kreft. Men den litterære geni lenge har forlatt oss, men kreft er fortsatt BREAKING satellitt rettigheter. Forskere fra Oklahoma, USA, synes å ha funnet en måte å abortere samme etasje som ond diktet.

Этот поддельный афоризм вполне мог принадлежать перу Блока или Байрона, если бы один из поэтов чудом оказался в современности и нашел в себе силы познакомиться с современными теориями рака.